Soppen som omtales på denne siden kalles for chaga eller tschaga av innfødte stammer rundt hele Nordkalotten. I Nord-Amerika, hvor urbefolkningen bruker soppen som medisin, kalles den Tiaga eller Tsi Aga. Chaga er også det navnet som soppen går under i engelskspråklig litteratur og på ulike internettsider. Derfor har jeg på denne siden valgt å bruke chaga som norsk navn, selv om det norske floranavnet på soppen er kreftkjuke. Tradisjonell anvendelse av chaga Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chagasoppen har vært brukt i folkemedisinen som te og styrkemiddel, og i østeuropeiske land har den tradisjonelt vært anvendt som et middel mot kreft, dårlig fordøyelse, sår og tuberkulose. Tidligere drakk enkelte i Russland daglig et brygg laget av soppen, på samme måte som vi drikker kaffe eller te. Man har sett at blant disse folkegruppene er det svært få forekomster av kreft, noe som enkelte mener skyldes at disse folkene, samtidig som de har hatt gleden av å drikke en smakfull og billig drikk, gjennom chaga-te også har inntatt en kreftforebyggende medisin. Russisk folketradisjon fra provinsen Olonyets i det nordvestlige Russland forteller om en sopp som vokser på bjørketrær og som blir verdsatt for å kunne brukes til behandling av ulike former for kreft. Dette må dreie seg om chagasoppen. Likeså har Khanty-folket i det vestlige Sibir tradisjonelt anvendt chaga og bruker fremdeles soppen til å lage te for å behandle tuberkulose, magesmerter, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, og som et innvendig rensemiddel. Rapporter om folkemedisinsk bruk av soppen finnes også fra Canada, Nord-Amerika, Finland, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Nez Perce-indianerne i Nord-Amerika brukte soppen i pemmikan, og de var immune mot sykdommer som de tidlige nybyggerne brakte med seg. Cree-indianerne anvendte soppen som røkelse og som knusk når de skulle slå ild (jfr. knuskkjuke). Soppen ble også lagt i pipehodet for å vedlikeholde glørne i tobakk og tørkede urter som ble røkt. Tørket chaga brenner godt og biter av soppen kan gjerne brukes som "tennbrikett" når man skal tenne bål i naturen. Chaga har også være brukt til moxibusjon på samme måte som burot (Artemisia vulgaris). Man gløder da soppbiter på bestemte meridianpunkter på kroppen for å stimulere energiflyten. Hvis man praktiserer dette, må man være forsiktig så huden ikke får brannskader. Som et folkemedisinsk middel mot ulike kreftformer, har chaga vært anvendt ved uopererbar brystkreft, leppekreft, magekreft, kreft i ørespyttkjertelen, lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og Hodgkins sykdom. En viktig kreftmedisin Ulike stoffer som er funnet i chaga kan fremvise en kraftfull kreftforebyggende og svulsthemmende virkning. Mange av chagasoppens krefthemmende egenskaper er knyttet til polysakkarider som kalles beta-glukaner. Oppdagelsen av disse stoffene i ulike sopparter har ført til ny innsikt i hvordan medisinske sopper kan virke helbredende på mennesker. Effekten av beta-glukanene er imidlertid bare én av mekanismene som chaga har for å motvirke kreft. Chaga har i tillegg bemerkelsesverdig høye verdier av den DNA-beskyttende antioksidanten melanin, som bekjemper stråling ved å aktivere pinealkjertelen. Soppen har videre evnen til å hemme nukleær faktor kappa B, et stoff som er kjent for å forårsake at friske celler muterer eller ødelegger seg selv. Antikreftstoffene betulin, betulinsyre, lupeol og beslektede triterpener finnes også i chaga. Erfaringer fra Russland med langvarig inntak av chaga knyttes til økt motstandskraft mot alle former for kreft. Alt dette gjør at chaga kan karakteriseres som en "superurt" og et middel som kan støtte enhver annen kreftbekjempende terapi. Basert på den langvarige bruken av chaga mot kreft, har en rekke østeuropeiske forskere gjort laboratorieforsøk for å kartlegge den tumorhemmende virkningen. Gatty-Kostyal med flere viste i 1954 at en alkoholekstrakt av soppen hadde en svulsthemmende virkning, og deres arbeid ble etterfulgt av flere polske og russiske forskere som også undersøkte ulike ekstrakter ved både in vitro og in vivo forsøk. Dette førte til utviklingen av det offisielle chaga-preparatet Befungin, som i Russland ble godkjent og anbefalt brukt mot kreft av det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva og som der har vært anvendt i kreftbehandling siden 1955. Forfatteren Aleksandr Solzhenitsyn skriver i en bok fra 1968 at han ble helbredet for kreft av chaga på 1950-tallet. I 1958 fant man i vitenskapelige studier som ble utført i Finland og Russland at chaga kunne framvise en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. I 1960 mottok U.S. National Cancer Institute i USA en rapport som fortalte at et avkok av chaga hadde blitt brukt med suksess ved behandling av kreft i Australia, og i 1961 ble soppen mye brukt mot kreft i Polen. Også resultatene fra studier utført i Polen i 1998 viste at chaga kan ha en hemmende virkning på veksten av svulster. Les mer om vitenskapelige studier på chaga og kreft. De viktige stoffene betulin og betulinsyre Den antimutagene virkningen til molekyler som finnes i den hvite delen av bjørkebark (hvor chaga finner sin næring) hemmer oksidasjon av frie radikaler og setter også i gang produksjon av interferoner som hjelper til å reparere DNA. Antikreftegenskapene til betulin og betulinsyre (kjemiske stoffer som kan isoleres fra bjørketrær) er derfor blitt studert for om mulig å kunne brukes som et kjemoterapeutisk middel. Betulinsyre har vist seg å være lovende ved behandling av malignt melanom (ondartet hudkreft på soleksponerte områder) og stoffet hemmet fullstendig slike svulster som ble implantert i mus. Når betulinsyren kommer inn i cellene, fører det til apoptose (programmert celledød) i svulsten. Betulinsyre synes å virke selektivt på kreftceller, fordi pH-verdien i svulstvev generelt er lavere enn i normalt vev, og betulinsyre er aktiv bare ved slike lave verdier. Chaga inneholder store mengder betulinsyre i en form som kan opptas av kroppen når den inntas gjennom munnen, og den inneholder også et bredt spekter av immunstimulerende plantestoffer. Det er funnet minst 150 medisinske sopper som kan hemme veksten av ulike kreftformer, særlig kreft i magen, spiserøret og lungene, men den amerikanske urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Mange vil imidlertid ikke anse chaga som en kur mot kreft, men heller som en medisin som kan hjelpe pasienten til å helbrede seg selv, og til å styrke kroppen slik at man kan leve et normalt liv til tross for den alvorlige diagnosen. Når soppen inntas i et tidlig stadium av sykdommen, kan den hjelpe til å dempe smerten og beskytte mot videre spredning. I Russland er soppen blitt anbefalt til kreftpasienter som ikke kan gjennomgå operasjon eller strålebehandling. Ved anvendelse av chaga mot kreft, ble en krefthemmende virkning bare funnet ved bruk av ekstrakter som var kokt lenge, noe som bekrefter den folkemedisinske måten å bruke soppen på. Vanlige uttrekk som ble laget ved å trekke plantematerialet i varmt vann, var ikke virksomt mot kreften det ble testet på. Russiske leger har ellers stadfestet at chaga er brukbar for noen kreftpasienter, men ikke for alle, og at det ved kreft trengs langvarig behandling med chaga (minst ett år). Chaga er en parasittisk sopp som trekker næringsstoffer ut av vertstreet i stedet for å ta dem opp fra jorda. Soppen henter næringen ved å frigjøre enzymer til det omkringliggende miljøet og bryte ned organisk materiale til en form som den kan absorbere. Forskning tyder på at chagasoppen oppfører seg på lignende måte overfor kreftsvulster. Chaga har virushemmende virkning I naturen finnes det mange immunstyrkende midler i form av urter, og anvendelse av mange av disse kan spores tilbake flere tusen år i tid. I 1917-18 spredte en influensaepidemi (spanskesyken) seg over verden og krevde anslagsvis mellom 20 og 40 millioner menneskeliv. Det er interessant å merke seg at mens den hvite befolkningen døde som fluer, var de innfødte i Nord-Amerika nesten uberørt av sykdommen. Etter en nærmere undersøkelse er dette blitt tilskrevet de urtene som indianerne inntok for å styrke immunforsvaret. Disse urtene omfattet lomatium (Lomatium dissectum), osha (Ligusticum porteri), solhatt (Echinacea spp.) og sannsynligvis chaga, alle urter som bidrar til å styrke immunforsvaret. Chaga ble trolig ansett som en hellig medisinplante blant nordamerikanske indianere. To studier i 1996 fant at chaga (særlig den svarte overflaten på soppen) hadde hemmende virkning både på influensa og HIV. Et av de mest aktive innholdsstoffene (inotodiol) har vist seg å være virksomt mot både influensavirus A og B. Ellers er den antivirale effekten antatt å skyldes innholdet av betulin, hispolon, hispidin, lupeol og mykosteroler. Studier i Japan har bekreftet en virushemmende virkning ved HIV-1 (protease-hemming). Den historiske bruken av chaga som et virushemmende og betennelseshemmende middel kan forklares ved at soppen hjelper kroppen til å stimulere eget immunforsvar, noe som først ble bekreftet i 2002, og igjen i 2005. Litt om mekanismen bak immunstyrkingen Når chagasoppen inntas, vil 3-beta-D-glukanene, som er en del av cellestrukturen i denne kjuken, forårsake en pansystemisk moderering av T-cellene, makrofagene og de nøytrofile leukocyttene (de vanlige hvite blodcellene). Det er fastslått at antallet og levedyktigheten til disse spesielle cellene øker med så mye som 4000 % i løpet av 20 timer etter inntak av chaga! Du kan ha mange levedyktige B-celler og T-celler, men de vil ikke fungere effektivt uten programmeringen som blir besørget av disse "kommunikator"-cellene. Chaga inneholder også triterpene forbindelser som støtter thymuskjertelen og milten, noe som er viktig for å sikre at immunceller blir riktig programmert. Videre finnes krefthemmende polysakkarider, blodtrykksreduserende angiotensinkonvertasehemmer og kanskje de høyeste nivåene av germanium som er funnet i noen organisme i naturen. Germanium er en oksygenkatalysator og en av de kraftigste naturlige bekjemperne av frie radikaler. Hvis det er slik som noen mener, at sykdommen ME skyldes en dysfunksjon i immunsystemet, er det ikke unaturlig at chagasoppens immunregulerende virkning er årsaken til at enkelte ME-pasienter føler seg bedre når de drikker chaga-te. Chaga som antioksidant Mye av det helsebringende potensialet til chaga kan forklares ved at soppen er en av de kraftigste og mest konsentrerte antioksidantene som er kjent. Antioksidanter bedrer helsen og bremser aldringsprosessen ved at de beskytter cellene mot skader forårsaket av ustabile molekyler, kjent som frie radikaler. Chaga anses som "tungvektsmesteren" når det gjelder antioksidanter. Hvordan skal man vite hvor mye antioksidanter man bør innta? Forskere har laget noe de kaller ORAC-skalaen, som er en standard for å måle antioksidantkapasiteten. ORAC står for "Oxygen Radical Absorbent Capacity", eller med andre ord styrken som et stoff har til å uskadeliggjøre frie radikaler. Jo høyere ORAC-verdier, jo bedre er stoffet til å nøytralisere frie radikaler. Food and Drug Administration (FDA) i USA anbefaler folk å innta mellom 4 og 13 ORAC-enheter daglig. Husk at jo mer aktiv du er, jo større er behovet for antioksidanter i kroppen. Dette er motsatt av det folk ofte tror, men fysisk aktivitet øker faktisk mengden av frie radikaler i kroppen, så man bør innta mat og drikke som er rike på antioksidanter hvis man har fysisk arbeid utendørs. De som røyker og drikker alkohol bør øke inntaket av antioksidanter langt over anbefalt dosering. Chaga har den høyeste ORAC-scoren som noen gang er registrert i naturlig føde! En kommersiell chaga-ekstrakt ble målt til å inneholde 1104 ORAC-enheter per gram. Sammenlignet med annen mat som er rik på antioksidanter, slik som blåbær og granateple, inneholder chaga mye mer antioksidanter, noe som medfører at den har mye større evne til å beskytte mot frie radikaler. Chaga har også den kraftigste antioksidantvirkningen av alle de medisinske soppene som den er blitt sammenlignet med. Ekstrakter av chaga kan i tillegg framvise antibakteriell, antiviral og betennelseshemmende virkning, og er kjent for å være leverstyrkende og immunstimulerende. Annen medisinsk virkning av chaga I en koreansk studie hvor man undersøkte påvirkningen av chaga på overvekt hos mus som ble fôret med fet mat, fant man at tilskudd av chaga beskyttet mot overvekt og relaterte metabolske forstyrrelser som skyldes inntak av for mye fett. Videre er det funnet at en alkoholekstrakt av chagasoppen senker blodsukkerverdiene, og at soppen derfor kan ha verdi for pasienter med diabetes. Stoffet gandodelan A-B anses å være ansvarlig for virkningen på blodsukkeret. Det senker blodsukkernivået raskt, i kliniske studier på mus med 60-89 % i løpet av sju timer. I flere tilfeller er det ellers vist at å bruke chagaprodukter, effektivt kan hjelpe til at man blir kvitt steiner og sand i nyrene (nephrolith). I Asia mener de at chaga bidrar til at man bevarer ungdommen og øker livslengden, og at soppen styrker livsenergien (Chi). Andre bruksområder for soppen Avkok av chagasoppen kan brukes som erstatning for humle (Humulus lupulus) ved ølbrygging. Garvestoffene i soppen bidrar til å gi ølet en spesiell smak. Chaga kan ellers brukes til å farge tekstiler og papir, og vil gi en gul eller sepia farge, avhengig av hvilket beisemiddel som anvendes. Chaga som såpeerstatning I form av "såpevann" har chagasoppen blitt brukt av kvinner til å lage et vaskemiddel for utvendig rengjøring av kjønnsorganene under og etter menstruasjonen, for å vaske nyfødte barn med, til en "rituell vask" og som en såpeerstatning for å vaske hender og føtter eller hele kroppen. Såpevannet blir laget ved å brenne chagaen til den er rød og så putte den forkullede soppen i varmt vann og røre til den løser seg opp og vannet blir svart. Dette synes å være en parallell til den luten man her i landet lagde av bjørkeaske (såkalt "støypelut"), og som blant annet ble brukt som såpe (les mer om dette i monografien om bjørk). Andre Inonotus-arter med medisinsk virkning Soppslekta Inonotus inneholder en rekke arter og flere av dem har vist seg å ha medisinske egenskaper. Inonotus sciurinus Imaz., Inonotus tabacinus (Mont.) Kavst. og Inonotus orientalis (Lloyd) Teng. fra Kina har vist en høy grad av svulsthemming mot Ehrlich karsinom og sarkoma 180. Den mest aktive var Inonotus orientalis med 100 % hemming av begge systemene. Inonotus cuticularis (Bull.:Fr.) Karst. hemmet Ehrlich karsimon med 100 % og sarkoma 180 med 90 %. Denne arten forkommer på rær med hardt trevirke gjennom USA, Canada og Asia. Medisinsk bruk omfatter gastropati, blødninger, bromhidrose (illeluktende svetteutsondring) og spedalskhet. Den anses som søt, utjevnende på vitalenergien, styrkende på sinnet og ånden, og den vil kunne fjerne skadelig Vind. Anvendelse og dosering av chaga . Når chaga har vært brukt som kreftmedisin, har det vært i form av te, avkok, ekstrakt, sirup, injeksjoner, stikkpiller, tabletter eller aerosol. Hvis man ønsker å bruke soppen til egenbehandling, er det enklest å tilberede den i form av urtete, tinktur eller en dobbel ekstrakt. I kildematerialet mitt er det litt motstridende opplysninger om hvordan man skal tilberede te av chaga, og forskjellen ligger i om den skal kokes eller ikke. En kilde (Hutchens 1991) angir at soppen ikke må utsettes for høyere temperatur enn 50 °C og at soppen må behandles som om den var gjær. Dette baserer seg trolig på at enzymer som finnes i soppen blir ødelagt ved langvarig varmebehandling. Det vanligste synes imidlertid å være at man koker soppen ganske lenge, derfor gjengir jeg først oppskriften på denne tilberedelsesmåten. Te kan lages av frisk sopp, men det er vanligst å tørke den først. Hvis soppbitene i utgangspunktet er store, må de kuttes opp i mindre biter før de tørkes. Etter at den er tørr, kan soppen knuses eller males opp på en kjøttkvern eller i en kraftig blender. Den oppmalte eller pulveriserte chagasoppen gir en velsmakende te. Hvis chaga-te skal brukes som en nytelsesdrikk eller for å forebygge sykdommer, kan teen trekkes ved å helle kokende vann over soppen og la det stå og trekke i 5-10 minutter. For å få en te med stor medisinsk virkning, kan det være nødvendig å koke soppen i 12-15 minutter, men gjerne så lenge som to timer. I begge tilfellene er teen overraskende god og smaken minner mer om vanlig te enn om sopp, noe som nok skyldes garvestoffene. Ønsker man å lage seg en kopp "kose-te" med chaga, kan en fornuftig dosering være én teskje tørket og findelt sopp til ½ liter vann. Vil man lage en sterkere te med kraftigere medisinsk virkning, kan en spiseskje av soppen til ½ liter vann være fornuftig. For å slippe å koke chaga-te hver dag, kan man gjerne koke flere liter ekstra sterk te og oppbevare den i kjøleskapet eller i en fryseboks. Hvis teen skal fryses, has den på plastflasker som ikke fylles helt opp i, slik at man unngår at flaskene sprekker når teen fryser og utvider seg. I kjøleskap holder chaga-te seg frisk i flere uker. Når man så skal nyte en kopp te, kan man fylle en kopp ¾ full med kokende vann og så fylle opp koppen med den konsentrerte chaga-teen. Da får teen passe temperatur og styrke. Ifølge Hutchens inntas teen i doser på tre kopper om dagen, ½ time før måltidene i tre til fem måneder, men med innlagte pauser i inntaket på sju til ti dager. Jeg anbefaler imidlertid at man starter forsiktig (f.eks. en kopp daglig) og ikke overdriver inntaket av teen før man har erfart hvordan kroppen reagerer på den. Den andre måten å lage uttrekk av chaga på (uten koking), skal i følge Hutchens skje på følgende måte: Den tørkede og oppskårne indre delen av kjuken mykes opp ved å bløtlegges i fire timer i kaldt, men på forhånd kokt vann. Filtrer væsken og ta vare på både bløtleggingsvannet og den oppmyknede soppen. Et uttrekk lages ved å helle sterilisert kokt vann som er avkjølt til 50 °C over soppen (bruk et vektforhold på omkring 1:5 av sopp og vann). La dette stå i romtemperatur i 48 timer. Blandingen filtreres så, og vannet som soppen opprinnelig var bløtlagt i, tilsettes filtratet. Dette uttrekket kan brukes i opptil fire døgn. Tre glass bør inntas daglig, omkring en halv time før måltidene. Denne resepten skal visstnok stamme fra Sherri Anderson, en Cree healer fra Flying Dust First Nation. Det kan tenkes at forskjellen i måten å tilberede soppen på avhenger av hva teen skal brukes til. Ifølge studier som dreide seg om den krefthemmende virkningen av chaga, så hadde ukokte ekstrakter ingen hemmende virkning på kreft hos mus, mens koking tilsynelatende aktiverte antitumorstoffene og førte til krefthemming. Både den folkemedisinske bruken og laboratorieerfaringer peker derfor mot at det er lurt å koke soppen i ca. to timer når den skal inntas som medisinsk te. Det er viktig at soppen koker i en stålkasserolle (bruk aldri aluminiumskasseroller til urteteer!), og la det koke under lokk slik at verdifulle stoffer ikke fordamper. Teen blir mørkere enn man skulle tro, og hvis man ønsker det kan smaken justeres ved å tilsette andre urter som f.eks. ingefær. Vær oppmerksom på at når man har silt fra væsken fra soppen etter kokingen, kan man tilsette nytt vann til soppen i kasserollen og koke den på ny både en og to ganger, eller inntil væsken ikke lenger får en mørk brunfarge. På den måten får man utnyttet den verdifulle soppen optimalt. En tinktur på chaga laget av alkohol og vann kan i følge russiske studier også være effektivt. Vodka eller 60 % ren sprit kan være gode valg når man lager tinktur. Fyll et glass minst halvfullt med chagapulver, fyll så opp glasset med sprit og la det få trekke i noen dager, gjerne opptil to uker. Filtrer så væsken gjennom et kaffefilter. Av den soppen som blir igjen i filteret, kan man lage et avkok med vann som, etter at det er avkjølt, blandes med tinkturen. Bruker man en del tinktur med alkoholstyrke 60 % og to deler avkok i vann, får man en tinktur med ca. 20 % alkoholstyrke, som er tilstrekkelig for å konservere væsken. Hvis man bruker en ren tinktur som ikke er blandet med avkok, kan en fornuftig dosering av en 1:5 tinktur kan være 40-60 dråper to-tre ganger daglig. | 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar